Whiskymoro

Blanton’s omtaler seg som «the original single barrel-bourbon», og var blant de første som begynte å markedsføre seg som single barrel tidlig på åttitallet (konseptet eksisterte selvsagt allerede). Den destilleres hos Buffalo Trace i Frankfort, Kentucky. Her skal vi se på den vanligste Blanton’s-varianten; det finnes flere, alle er single barrel og alle har forskjellig hest og rytterfigur på korken oppå den håndgranatlignende flaska – her er det bare å begynne og samle!

På nesen plukket jeg først opp litt korn (ikke mais, pussig nok, men friskt bygg), bitter te, epsresso, smør og vanilje. Smaksmessig fant jeg korn/müsli, sirup og vanilje. Søt og fyldig. Avslutningen var også vaniljepreget, som vanlig er med en bourbon, med litt søt sennep, toffee og hint av ingefær. Med vann kom det til enda mer vanilje og eiketre på nesen, så et hint av mentol og linolje. Smaken ble bitrere og preget av svart te, vanlije, toffee og noe sitrus mot avslutningen. Avslutningen fikk tilført litt kirsebær og eiketre, og toffeenotene kom enda tydeligere fram.

Interessant kornpreg først, det minnet ikke så veldig om en tradisjonell bourbon til å begynne med. Den er kanskje litt flat, det er ikke veldig mye utvikling å spore her. Trenger litt vann.

Karakter: 84/100

Bilde fra The Whisky Exchange

Hancock’s destilleres av Buffalo Trace, og består av en god slump rug. Dette er en single barrel-tapning.

Nesen var preget av toffee og smør først, så hint av ingefær, svisker og bringebær. Krydder etter en liten stund; det merkes tidlig at det er endel rug her. Smaken har karemell, nellik, vanilje og et hint av pepper; også her er rug-/peppernotene tydelige. Avslutningen har også en god del bringebær, i tillegg til vanilje, karamell, og noe mørk sjokolade og eiketre som balanserer sødmen litt med bitterhet etter hvert. Med vann blir nesen litt fruktigere og mer krydrete, med kardemomme og en enda tydeligere vanilje. Smaken får enda tydeligere pepper, kanel og kirsebær. Avslutningen blir en tanke tynnere og kortere, med litt kamfer.

Kanskje litt kort, men ellers en interessant og fruktig bourbon, særlig nesen er god her. Flott balanse mellom rugen og maisen.

Karakter: 88/100

Bilde fra The Whisky Exchange

Rock Hill Farms er en single barrel-bourbon fra Buffalo Trace med høyt ruginnhold og en riktig fancy flaske. Selv om det står «Single Barrel» på flasken, står det ingenting om batchnummer eller fatnr. oppgitt, som det ofte gjør på denne typen bourbon; det er i det hele tatt lite informasjon å få på flasken (utseende over substans?) Jeg gjetter at den er rundt 7–8 år gammel.

Nesen har kirsebær, røde roser, appelsin, svisker, vanilje, kamfer, eukalyptus, kandissukker, nypemarmelade og et hint av noe litt metallisk. Smaken har tobakk og bitter te først, så mango og kamfer, deretter karamell og mer sødme mot avslutningen. Fyldig. Avslutningen har te og karamell, krydder (muskat, kardemomme), cola, hint av grapefrukt; den blir tørrere etter hvert, og den er lang. Med vann blir nesen mer blomstrete og krydrete, med sitrus, pære, litt gummi og hint av hvit pepper; det kommer også til en tydelig toffeenote. Smaken blir litt gjæraktig, i tillegg til at det kommer til noen mineralske toner og litt eddik etter at glasset har fått stå en stund. Avslutningen blir søtere først, det kommer til et hint av anis og kardemommen kommer tydeligere fram.

En fin bourbon som kanskje ikke er blant de virkelig store stjernene, noen litt pussige trekk er det her og der. Den er ikke så søt som bourbon ofte er, det er antydninger til en nesten syrlig fruktighet i smaken, særlig med vann tilsatt.

Karakter: 86/100

Bilde fra Master of Malt

W. L. Weller blir laget hos Buffalo Trace for tiden, tidligere var det det legendariske Stitzel-Weller-destilleriet som hadde denne bourbonen. Stitzel-Weller er kjent for sin hvete-mashbill, der rugen er byttet ut med hvete. Det gir gjerne en enda fyldigere smak og en bourbon som tåler ganske lang tids lagring (den «lagrer godt», som vinfolket sier). Buffalo Trace har også en hvete-mashbill som brukes til Pappy Van Winkle, William Larue Weller, og altså W. L. Weller 12.

Nesen har rosiner, vanilje, espressokaffe, kamfer, karamell, lær, kanel, blodappelsin, kardemomme, eiketre og møbelpolish, med hint av spearmint, nellik og hvit pepper. Smaken er preget av kirsebær og karamell; den er søt først, så kommer det inn noen tanniner fra eiketreet som balanserer sødmen. Hveten gir en rund og fyldig munnfølelse som kan minne om enkelte (søte) skotske single malt-«sherrymonstre». Avslutningen har eiketre, nellik, karamell og litt lønnesirup. Etter hvert kommer det også til litt svart pepper og en tydligere vanilje. Med vann blir nesen enda tydeligere kardemommepreget, og det kommer til noen aprikostoner. Smaken får tilført earl grey-te og mint. Munnfølelsen blir tørrere og litt mineralsk/støvete. Avslutningen blir mer nøtteaktig med vann, og det kommer til en tydeligere karamelltone, brent sukker og mer vanilje.

Pappy Van Winkle er blitt såpass dyrt og vanskelig å få tak i pga. hype og samlerhysteri at det er liten vits i å prøve å få tak i det. Da kan man heller satse på denne, en bourbon som ikke sjelden sammenlignes med nettopp Pappy og som ikke står noe tilbake for de eldre og, etter min mening, noe ubalanserte og oppskrytte Pappyene. Dette er en fremragende bourbon med mye kompleksitet og en god balanse; 12 års lagringstid for en hvetebasert bourbon virker midt i blinken, de har en tendens til å bli vel trepreget etter 15–16 år. Den tåler en god del vann, det lønner seg å ta seg god tid med den og prøve seg fram siden den stadig forandrer seg i glasset.

Karakter: 92/100

Bilde fra The Whisky Exchange

Nesen har et tydelig rugpreg; svart te, (blod)appelsin, sot, kaffe, toffee, mentol, vanilje, litt ingefær, blomster, bakepulver og mørk sjokolade. Den er tørr med smak av te, karamell, litt maisnoter mot avslutningen og eik. Bølge på bølge av søtt krydder. Tørrere mot avslutningen. Et aldri så lite hint av mandler også. I avslutningen fant jeg sirup, brent sukker, vanilje, litt mais igjen, eiketre og en tanke appelsin. Med vann får jeg litt sitrus og honning på nesen, mer karamell og sitrus på smak og kaffelikør, kardemomme og epler i avslutningen i tillegg til litt mer bitterhet.

En fabelaktig bourbon – som attpåtil kan kjøpes fra Vinmonopolets bestillingsutvalg! Lettdrikkelig og samtidig kraftige og komplekse saker. Eiketrepreget er akkurat passe, og krydderet og rug/maisbalansen er godt satt sammen.

Karakter: 89/100

Bilde fra The Whisky Exchange

Nesen her er typisk bourbon: Kamfer, vanilje, svart te, karamell, appelsin, lær, kanel, litt hvit pepper, kaffe, nellik og maisolje. Smaken har maisolje, te, kamfer, eiketre, lakris og hint av nøtter. Fyldig og rund smak, søt og oljete. Avslutningen er preget av sirup, te igjen, kardemomme og mais. Med vann får jeg tydeligere appelsintoner på nese, toffee, litt aske og mer vanilje i smaken og kaffe i avslutningen.

Det er svært tydelige maistoner her; med litt større andel rugwhiskey i oppskriften kunne nok både smak og avslutning vært fyldigere og mer interessante. Buffalo Trace har gjort én synlig endring siden sist jeg smakte den: De har satt ned alkoholstyrken fra 45 % til 40 %. Jeg tipper de også har økt andelen mais (som er den billigste korntypen i bourbon) for å dekke etterspørselen, noe som dessverre merkes. Fylden er ikke som den en gang var. Uansett skavankene er dette en klassiker og et godt kjøp til prisen.

Karakter: 86/100

Bilde fra Whisky Exchange

Nesen har eukalyptus, kamfer, nellik, kardemome, vanilje, appelsin, litt pepper og kirsebær – en typisk bourbonnese, med andre ord. Smaken har appelsin og krydder (ingefær særlig) og rugtoner som går over i litt tørrere toner mot avslutningen, te og sirup. Lettdrikkelig. Avslutningen har vanilje, brent sukker, tranebærjuice, earl grey-te, med en fin rug-grain/bitterhet-sødme–kombinasjon. Med litt vann blir det mer sitrus på nesen, med fersken, aprikos, grapefrukt og karamell. Smaken får mer preg av vanilje, mens avslutnigen blir kortere og også mer vaniljepreget.

Lettdrikkelig bourbon med en utmerket balanse. Avslutningen kunne vært lengre.

Karakter: 84/100

Bilde fra The Whisky Exchange

Destillert hos Buffalo Trace.

På nesen fant jeg mais, kaffe, toffee, plommer, grapefrukt, aprikos, nellik, kvae, earl grey-te, appelsin, kirsebær, og hint av blåmuggost, møbelpolish og hvit pepper. Smaken er søt og fyldig, med vanilje og kaffe i tillegg til sirup. Smaken blir litt tørrere mot avslutningen. Avslutningen har brent sukker, vanilje, litt te igjen, sirup, kirsebær. Halvtørr og salt. Med vann får jeg karamell og kamfer på nesen, smaken blir tilført litt røde epler, mens det dukker opp en tanke aske i avslutningen.

En fin bourbon som er bedre enn mange bourbons som koster det dobbelte. Her får en mye for pengene.

Karakter: 85/100

Bilde fra The Whisky Exchange

Destillert av Buffalo Trace. Ingen alder, men den skal visstnok være 6 år.

Banan, vanilje og korn på nesen, i tillegg til nellik og honning. Smaken har furunål, earl grey-te, kandisert frukt, appelsin og mint. Søt. Avslutningen er preget av kamfer, earl grey-te, hint av pepper, lønnesirup og nellik. Relativt tørr. Med vann får jeg mer sitrus, særlig appelsin, på nesen, smak av kvae og en tydeligere honning- og pepperkarakter i avslutningen.

God og lettdrikkelig rugwhiskey med karakter tross ung alder. Kunne kanskje hatt enda mer rug i forhold til maisen.

Karakter: 88/100

Bilde fra The Whisky Exchange

Tappet høsten 2010, destillert hos Buffalo Trace.

Nesen har kamfer og lønnesirup, vanilje, kanel, marsipan, lær, appelsinskall og rabarbra, hint av svart pepper, muskat og eik, i tillegg til gummi og moden frukt; en ganske typisk bourbonaroma. Smaken er søt og fyldig, med honning og appelsin. Avslutningen er bitter, med svart te, vanilje og appelsin. Med vann blir aromaen mer blomstrete og sitrusaktig, mens det kommer til et hint av lakris, såpe, kaffe og mørk sjokolade i smaken og ettersmaken.

En flott bourbon som har fortjent lovprisningene den stadig får, den er mindre tung og eikepreget enn en skulle tro ut fra alderen.

Karakter: 92/100

Bilde fra The Whisky Exchange