Navnet Green Spot kommer av at Mitchell’s (en vinhandel i Grafton Street i Dublin som på slutten av 1880-tallet begynte å sende brukte vinfat til Jameson-destilleriet ikke langt unna for å fylle på sprit; spriten ble lagret i kjelleren hos Mitchell’s en stund før tapping og salg) hadde for vane å merke fatene sine med malingsflekker i ulike farger i henhold alderen på spriten. De hadde Blue Spot, Red Spot og Yellow Spot i tillegg til Green Spot. Green Spot ble den mest populære, og den eneste som man fortsatte å produsere. Helt til i år var Green Spot eneste Spot på markedet, for i vår gjenoppstod også Yellow Spot (jeg kommer tilbake til den).

På nesen her får jeg lynghonning, appelsinmarmelade, grønne epler, rabarbra, lime, mentol og gress. Frisk. Smaken er fyldig og søt; jeg får plommer, jordbærsyltetøy, nellik og stikkelsbær. Sødmen bygger seg opp, og jeg får litt honning mot avslutningen. Avslutningen har en del sødme som er godt balansert mot friskheten først i både lukt og smak, med karamell, brent toast, honning, så kirsebær og tørket frukt. Friskheten kommer tilbake etter en tid, og ettersmaken ebber ut i en tørr, lang og en tanke metallisk tone. Med vann får jeg mer lime på nesen i tillegg til pære og te, smaken får enda mer honning, mens avslutningen får noe blåbær og et tydeligere kornpreg.

Friskere enn mye annen single pot still-whiskey, og svært kompleks i alle ledd. Med Midleton-destilleriets nylige storsatsing på single pot still-whiskey er det heldigvis blitt enklere å få tak i denne.

Karakter: 93/100

Bilde fra The Whisky Exchange