Tapning i Duncan Taylors Rarest of the Rare-serie. Destillert i november 1980, tappet i november 2006. Fat nr. 2913, flaske nr. 158 av 220.

Banff eksisterer dessverre ikke lenger; det ble i likhet med mange andre destillerier stengt i 1983. Bygningene ble helt ødelagt i en brann i 1991.

På nesen her fant jeg grønne epler, litt brent toast, tropisk nektar, vanilje og litt møbelpolish. Overraskende frisk og fruktig med tanke på alderen. Smaken har moden frukt, litt sherrytoner, litt furunål mot avslutningen. Søt og ikke spesielt fyldig. Avslutningen preges også av moden frukt, samt eiketre, kanel, creme brulee, og en tanke såpe etter en tid i glasset. Litt kort. Med vann kommer det til kirsebær og appelsinskall på nesen, mer malt i smaken, i tillegg til litt mer fylde, mens avslutningen blir mer sitrusaktig og tørrere.

Tresmaken har begynt å ta overhånd her, jf. såpesmaken og den litt gufne smaken av mer eller mindre halvråtten frukt. Kort avslutning. En drikkbar whisky, men langt fra så god som jeg hadde håpet.

Karakter: 82/100

Bilde fra runemorten.com