Pittyvaich levde ikke lenge; det ble startet i 1974, «mothballed» i 1993 og deretter jevnet med jorden.

Dette er flaske nr. 381 av 6000, destillert i 1989.

Nesen har marsipan og vanilje (minner litt om Cragganmore!), svisker, chili, litt lær og eiketre, samtidig frisk, med gress og krydrete sitrustoner, grønne epler, kirsebær og, etter en stund i glasset, moden frukt. Smaken er oljete og fyldig, med preg av sitrus og stikkende krydder først, deretter kanel, kirsebær; kompleks, med bølge på bølge av krydder og gress. Avslutningen er også intenst krydrete først, så gress, lime, pære og kirsebær. Lang. Med vann kommer det til litt lavendel på nesen, så nyslått gress, parfyme, røde roser og lime. Smaken blir enda mer sitruspreget, stadig med mye krydder, moden frukt. Søtere enn den var uten vann. Avslutningen har aprikos, toffee og moden frukt. Søt.

Denne tåler mye vann og har en utmerket balanse. Lett og krydderfruktig etter 20 år på fat.

Karakter: 90/100

Bilde fra The Whisky Exchange