Midleton Very Rare er et samlerobjekt med ditto prisnivå.

På nesen får jeg appelsin og kirsebær, bakte epler, pærer, ingefær, anis, lime, og hint av noe litt mineralsk og støvete. Deretter fersken, kardemomme, bakepulver, lime, og et lite hint av nylagt gulv. Smaken er støvete og voksaktig, med vanilje og sitrus, et lite hint av fiken, og med krydder mot avslutningen. Avslutningen er søt, med epler, pærer, toffee, nellik, pepper og mørk sjokolade. Med vann kom det til mer pære på nesen, og litt pepper. Smaken fikk tilført mer nellik, mens voksen og de røde eplene kom tydeligere fram i avslutningen, i tillegg til mer vanilje. En smule tørrere også.

Jeg er blitt skuffet nesten hver gang jeg har testet andre årganger av denne relativt dyre whiskeyen, den er rett og slett ganske pregløs og kjedelig med lite kompleksitet; i hvert fall i forhold til pris og hype (mange samler på disse). Absolutt ingen dårlig whiskey, men jeg ville nok heller gått for en av Spotene, Redbreastene eller Bushmill’s 16.

Karakter: 86/100

Bilde fra Celtic Whiskey Shop