Både flaske og innhold skal være inspirert av den opprinnelige Macallan, som først ble destillert i 1851.

Nesen har vanilje, malt, litt røyk(?) og hint av sherrytoner (tørket frukt), druer og muskatnøtt. Munnfølelsen er fløteaktig, med vanilje og grapefrukt. Relativt syrlig mot avslutningen, som er ganske kort og preget av vanilje igjen. Ettersmaken er mer søtlig enn smaken kanskje skulle tilsi, med tydeligere sherrytoner. Med vann mener jeg å finne mer røyk og sitrus på nesen, syrligheten fra smaken erstattes av mer maltsødme, mens ettersmaken får noe krydder, særlig kardemomme.

Dette var ganske flate greier, med lite karakter. Ettersmaken er ok og balansert, de litt sure notene i smaken virket imidlertid litt malplassert. Best med vann.

Karakter: 77/100

(Bilde fra Single Malts Direct)