Glen Mhor holdt til i Inverness, og ble lagt ned i 1983. Det er nå et kjøpesenter på stedet. Det finnes to offisielle Glen Mhor-tapninger, begge i Rare Malts serien.

Whiskyen jeg har testet, er destillert i 1976 og tappet i 2005. Flasken har nr. 4170.

På nesen finner jeg bivoks, parfyme, sitrus, vanilje, gress og litt røyk. Munnfølelsen er fyldig og relativt tørr, og preget av krydder (hvit pepper?) og litt røyk. Avslutningen er også røykete og krydrete, relativt kort. Med vann blir nesen enda mer preget av sitrus, banantoner kommer også til. Smaken blir søtere, og jeg synes å merke høy, malt og parfyme, mens avslutningen nå kan varte opp med pepper. Med vann blir ettersmaken også mye lengre og noe tørrere. Svært så balansert.

Dette er absolutt en dram jeg kan ta en til av, den minner litt om Springbank med sin oljete og fyldige munnfølelse og sitt subtile «krydderrøyksitruspreg». Med vann blir dette en utrolig whisky som har klart seg bra gjennom 28 år på fat.

Karakter: 92/100

(Bilde fra Malt Madness)